Graypages.no

[Che]

Vindu mot fremtiden.

Vi vet ingen ting om fremtiden.
Heldigvis sier noen, mens andre ville gitt hva det var for å få ett lite glimt inn i den.
Jeg sier heldigvis, men er vel litt subjektiv der! Ikke det, det hadde vært stas å kunne plotte inn en og annen lottogevinst i ny og ne, viss en trengte det. På den andre siden hadde det vel blitt små gevinster, om lotto i det hele tatt, viss det var sånn.
Det er vel best med uvitenheten, tror jeg.
Mange føler i dag en stor frykt for fremtiden, og er med rette bekymret for klimaet og den globale situasjonen om noen år.
En undersøkelse som InFact har utført blant 1000 nordmenn viser at det er over halvparten av oss som er svært bekymret. At kvinner og ungdom mellom 18- 28 er mer engstelige er ikke rart. Kvinner er omsorgspersoner, mens vi menn er mer teknofriker, som stoler på at teknologiske duppeditter skal løse flokene for oss.
Frykten for fremtiden er for de fleste grunnet i tap av materielle goder og sosial trygghet selv om vi vet at det ikke er noen selvfølge for alle, selv i dagens samfunn.
Spørsmålet vi i dag må stille oss er, om vi i fremtiden kan ha de samme krav til vekst når vi ser at det er veksten, og forventningene om den, som skaper de globale tilstandene vi står ovenfor.
Vi lever i dag med en naiv forventning om at alt skal bli bedre neste år, eller i hvert fall året etter det. Vi er nesten født med den forventningen, men det ser ut til at vi jakter på ett bevegelig mål!
Vi klarer faktisk ikke å glede oss over forbedringene, det nye huset eller lønnsøkningen mer enn ca 3 til 12 måneder, for etter det er det blitt normalen, og vi har vendt oss til den. Da har over halvparten av gleden eller lykken fordampet, og vi er på nytt i startgropen på jakt etter enda mer ”lykke”, ”velvære” og ”materielle” goder som vi igjen vet skaper de globale problemene vi i dag er engstelige for.
Vi er en slags konsumoholikere som stadig må ha større dose for å føle oss lykkelige og tilfredse for en stakket stund, og istedenfor å glede oss over forbedringene, blir den viktige fritiden brukt til mer pengeskaffing og arbeid.
Ikke bare det, men pengene skal også brukes opp på en slik måte at det helst skal svi litt i sjela til naboen!
Det ser ut til at det ikke er pengene og verdiene i seg selv som skaper glede og tro på en selv, men det faktum at vi viser overflod og skaper beundring hos andre.
Kanskje har vi noe i oss av at overflødigheten er ett bevis på styrke og overlevelse slik som de ekstreme hoppene til antilopene og påfugelhannens kolossale halefjær.
I dag er vi blitt innhentet av sannheten om at det du gjør i dag bringer du også med deg inn i fremtiden. Det vil si at den måten vi lever på i dag, kan påvirke fremtiden i flere hundre år.
Kanskje er vi vokst opp med en alt for stor forventning om fremtiden?
Når jeg tenker etter så kom aldri romalderen, med faste reiser til månen og andre planeter. Vi spiser fremdeles ost og syltetøy på kneipen og ikke mat i pilleform som mange spådde. Min hverdag er fremdeles å stå opp og på jobb klokka sju og hjem og spise middag som jeg alltid har gjort, men det er forbruket vårt og kravene til livet som har forandret seg.
Er det på tide å se etter andre mål for glede og velvære i fremtiden?
Kanskje må vi tilbake i bevisstheten for å lete fram det vi savner mest?
Begynner vi å se at det ikke har noen hensikt å gjøre ett privilegert mindretall på jorden enda rikere og øke deres materielle velferd på bekostning av naturkapitalen?
Vi ser i større og større grad at mennesker stopper opp og diskuterer alternativer til dette.

Dette gir meg håp og tro på fremtiden. Jeg er faktisk optimistisk for de som skal ”arve jorden”. De er bevisst på at det er flere måter vi kan leve både i harmoni med naturen, og lykkelig.
Det er faktisk ingen motsetninger mellom dem!
Arne Garborgs dikt gir oss både en pekepinn og innsikt i hva vi bør legge vekt på.


Du kan kjøpa deg venleik
- men ikkje utstråling
Du kan kjøpa deg gleda
- men ikkje lukke
Du kan kjøpa deg stillhet
- men ikkje sjelefred
Du kan kjøpa deg venner
- men ikkje venskap
Du kan kjøpa deg kjæraste
- men ikkje kjærleik
Skalet av alt kan du få for pengar
Men kjernen den kan ikkje
kjøpast.



Che.


http://karstenkarstensens.blogspot.com/
_________________
Hvorfor er de fattige så fattige, og de rike så rike????

Che.