 |
|
AllTheWeb
| Alta Vista
| Dogpile
| Enhetsregisteret
| Excite
| Finn Kartsøk
| HotBot
| Internett-katalogen |
Fra våre forum.
20.01. - Mystiske Sammentreff!Hvis man er litt opptatt av Da Vinci Mysteriet og symbolikk generelt, så sjekk følgende........
Dette er litt merkelig (og det blir verre mot
slutten.
1) New York City har 11 bokstaver
2) Afghanistan har 11 bokstaver
3) Ramsin Yuseb (Terroristen som truet med å ødelegge Twin Towers i
1993)har 11 bokstaver
4) George W Bush har 11 bokstaver
Dette kunne vært rent tilfeldig, men det blir mere
interessant:
1. New York er den 11. stat
2. Fly 11 hadde 92 passasjerer ( 9 + 2 = 11)
3. Fly nummer 77 som også traff Twin Towers, hadde 65 passasjerer (6 + 5 =
11)
4. Tragedien skjedde 11. september, eller også kjent som 9/11 ( 9 + 1 + 1 =
11)
5. Datoen er lik "US emergency services" telefonnummer 911 (9 + 1 + 1 =
11)
Fortsatt tilfeldighet? les videre......
1) Totalt antall ofre på flyene som styrtede ned var 254 ( 2 + 5 + 4 = 11)
2) 11. september er den 254. dag i året ( 2 + 5 + 4 = 11)
3) Bombingen i Madrid skjedde 3.11.2004 ( 3 + 1 + 1 + 2 + 0 + 0 + 4 = 11)
4) Tragedien i Madrid skjedde 911 dager etter Twin Towers aksjonen.
Nå kommer noe som er enda merkeligere:
Det mest kjente symbol for USA, etter Stars & Stripes, er ørnen.
Følgende værs er tatt fra Islams mest hellige bok, Koranen:
"For it is written that a son of Arabia would awaken a fearsome Eagle.
The wrath of the Eagle would be felt throughout the lands of Allah and
while some of the people trembled in despair still more rejoiced:
For the wrath of the Eagle cleansed the lands of Allah and there was
peace."
Det var vers nummer 9.11 i Koranen.
Tror du stadig det er en ren tilfeldighet? Prøv dette og sjekk:
Åpne Microsoft Word og gjør følgende:
1. Skriv med store bokstaver: Q33 NY. Dette er fly-nummeret på det første
flyet som traff Twin Towers.
2. Marker Q33 NY
3. Endre størrelse til 48
4. Endre skrifttypen til WINDINGS (Evt. WINDINGS 1)
Litt pussig hva???.
05.07. - Lykke og velvære???
Vindu mot fremtiden.
Vi vet ingen ting om fremtiden.
Heldigvis sier noen, mens andre ville gitt hva det var for å få ett lite glimt inn i den.
Jeg sier heldigvis, men er vel litt subjektiv der! Ikke det, det hadde vært stas å kunne plotte inn en og annen lottogevinst i ny og ne, viss en trengte det. På den andre siden hadde det vel blitt små gevinster, om lotto i det hele tatt, viss det var sånn.
Det er vel best med uvitenheten, tror jeg.
Mange føler i dag en stor frykt for fremtiden, og er med rette bekymret for klimaet og den globale situasjonen om noen år.
En undersøkelse som InFact har utført blant 1000 nordmenn viser at det er over halvparten av oss som er svært bekymret. At kvinner og ungdom mellom 18- 28 er mer engstelige er ikke rart. Kvinner er omsorgspersoner, mens vi menn er mer teknofriker, som stoler på at teknologiske duppeditter skal løse flokene for oss.
Frykten for fremtiden er for de fleste grunnet i tap av materielle goder og sosial trygghet selv om vi vet at det ikke er noen selvfølge for alle, selv i dagens samfunn.
Spørsmålet vi i dag må stille oss er, om vi i fremtiden kan ha de samme krav til vekst når vi ser at det er veksten, og forventningene om den, som skaper de globale tilstandene vi står ovenfor.
Vi lever i dag med en naiv forventning om at alt skal bli bedre neste år, eller i hvert fall året etter det. Vi er nesten født med den forventningen, men det ser ut til at vi jakter på ett bevegelig mål!
Vi klarer faktisk ikke å glede oss over forbedringene, det nye huset eller lønnsøkningen mer enn ca 3 til 12 måneder, for etter det er det blitt normalen, og vi har vendt oss til den. Da har over halvparten av gleden eller lykken fordampet, og vi er på nytt i startgropen på jakt etter enda mer ”lykke”, ”velvære” og ”materielle” goder som vi igjen vet skaper de globale problemene vi i dag er engstelige for.
Vi er en slags konsumoholikere som stadig må ha større dose for å føle oss lykkelige og tilfredse for en stakket stund, og istedenfor å glede oss over forbedringene, blir den viktige fritiden brukt til mer pengeskaffing og arbeid.
Ikke bare det, men pengene skal også brukes opp på en slik måte at det helst skal svi litt i sjela til naboen!
Det ser ut til at det ikke er pengene og verdiene i seg selv som skaper glede og tro på en selv, men det faktum at vi viser overflod og skaper beundring hos andre.
Kanskje har vi noe i oss av at overflødigheten er ett bevis på styrke og overlevelse slik som de ekstreme hoppene til antilopene og påfugelhannens kolossale halefjær.
I dag er vi blitt innhentet av sannheten om at det du gjør i dag bringer du også med deg inn i fremtiden. Det vil si at den måten vi lever på i dag, kan påvirke fremtiden i flere hundre år.
Kanskje er vi vokst opp med en alt for stor forventning om fremtiden?
Når jeg tenker etter så kom aldri romalderen, med faste reiser til månen og andre planeter. Vi spiser fremdeles ost og syltetøy på kneipen og ikke mat i pilleform som mange spådde. Min hverdag er fremdeles å stå opp og på jobb klokka sju og hjem og spise middag som jeg alltid har gjort, men det er forbruket vårt og kravene til livet som har forandret seg.
Er det på tide å se etter andre mål for glede og velvære i fremtiden?
Kanskje må vi tilbake i bevisstheten for å lete fram det vi savner mest?
Begynner vi å se at det ikke har noen hensikt å gjøre ett privilegert mindretall på jorden enda rikere og øke deres materielle velferd på bekostning av naturkapitalen?
Vi ser i større og større grad at mennesker stopper opp og diskuterer alternativer til dette.
Dette gir meg håp og tro på fremtiden. Jeg er faktisk optimistisk for de som skal ”arve jorden”. De er bevisst på at det er flere måter vi kan leve både i harmoni med naturen, og lykkelig.
Det er faktisk ingen motsetninger mellom dem!
Arne Garborgs dikt gir oss både en pekepinn og innsikt i hva vi bør legge vekt på.
Du kan kjøpa deg venleik
- men ikkje utstråling
Du kan kjøpa deg gleda
- men ikkje lukke
Du kan kjøpa deg stillhet
- men ikkje sjelefred
Du kan kjøpa deg venner
- men ikkje venskap
Du kan kjøpa deg kjæraste
- men ikkje kjærleik
Skalet av alt kan du få for pengar
Men kjernen den kan ikkje
kjøpast.
Che.
http://karstenkarstensens.blogspot.com/
03.06. - Fotoprogram.
Her om dagen fikk jeg ett tips om at GOOGLE hadde ett fotoredigerings program som var enkelt, lett å bruke og oversiktlig. Det var i tillegg gratis. Jeg var uhyre skeptisk!! Det heter Picasa 2 og ligger lett tilgjengelig på nett.
Jeg lastet det ned og det er noe av det enkleste og greieste du kan tenke deg. Du får spørsmål om programmet skal lete opp alle bilder på dataen og så kan du velge det som skal inn. Resten ordner programmet.
Programmet er så enkelt å bruke at tilogmed far kan bruke det.
De har også mulighet for web-album på nett så bildene kan ligge trygt viss dataen tar kvelden. OG DET SKJER!!!! Husk det.
Che.
11.01. - Kornsirkler.
Det er det sprøeste jeg har sett.
Noen som har komentarer til dette???
Bøkene selger som varmt hvetebrød så det er god økonomi i det.
Viss det ikke er sant, så er det ei eventyrlig god bløff!!!!
http://www.jes6ica.com/Circles/
Che
06.11. - journalist som sliter
kan ingen vitser, men denne filmen kan man le av: http://www.badriding.com/film.php?id=45&cat=qashqai
21.10. - Piken fra Guantanamo.
Han sjenket skummende øl fra en 3 liters plastmugge. Dugget rant fra den i den fuktige formiddagen. Det smakte litt mer vassent enn den friske fyldige Bucaneroen.
Men prisen vare en femtedel.
Barkrakken jeg satt på var gammel og stappet med skumgummi flere ganger. Stålet tøt ut ett par plasser gjennom trekket. Noen av stamgjestene fikk avkuttede flasker som glass, men de gjorde nytten.
Jeg fikk skikkelige glass.
Puben hadde mørkebrun sjel og speil bak bardisken. Barhjelpen brukte toalettet som kjøkken og skylte glass og avkuttede flasker i kaldt vann. Kan tenke meg at det var slik pubene så ut i westen for hundre og femti år siden.
Bortsett fra skumgummien.
Tidlig en lørdags morgen vandret jeg ned de sørgmodige gatene fra hotellet i Havana, og møtte mennesker som hastet til jobb. En fortalte at han var rørlegger og diskusjonen gikk på mange fingerspråk da jeg sa jeg var det samme. Han jobbet hver lørdag, og i dag skulle han bare stå til kl 12 siden det var påske. Han hadde en kjæreste og de skulle treffes i kirken. Hele ansiktet smilte da han snakket om henne.
Solen hadde vekket meg i sekstiden. Lengselen skjøv meg ut på gata, nysjerrigheten dro meg ned gjennom byen, og langs de stille gatene hørtes bare taktfaste svitsj fra sopekostene til et par gatefeiere.
To 50 talls Chewyer sto inne i ett smug. Det var bare malingen som holdt de sammen. Når ingen så nytten i noe her på Cuba var det definitivt ikke noe å samle på.
Jeg tenkte stille tilbake på søppelhaugene hjemme i Norge og skammet meg.
Lenger nede kjente jeg lukten fra nystekte kjøttboller og kyllinglår slå imot meg.
Vel, det så ut som kjøttboller, men det var hveteboller stekt i olje. Det minnet om smaken av smultringer. Men kyllingen var ekte. Jeg nøt det i morgensola og lengtet ikke hjem.
Den varme brisen førte med seg mange fremmede lukter som minnet om en blanding av støv og varm solsikkeolje.
Bygningene langs gaten var nedslitt, men det var gullende rent overalt og kjemisk fritt for reklameplakater. Det var som om tiden hadde frosset byen på et tidspunkt for over førti år siden. Bare tidens tann hadde fritt spillerom.
Det var en slående kontrast til Norge dette landet. Vi har masse penger, men gatene ser mange ganger ut som en svinesti. Selv om vi har milliarder av oljepenger klarer vi ikke å gi alle et arbeid. Det hadde sikkert vært noen som hadde satt pris på jobb som gatefeier om de hadde fått tilbudet.
Her på Cuba er resursene satt inn på å gi ett tilbud til folks beste. Det at allerede året etter revolusjonen var analfabetismen så godt som utryddet, tyder på at politikk virker viss en har ett mål. Tenk om Cubanerne hadde fått den rikdommen vi har? For ett samfunn kunne ikke de bygd for de summene?
Ganske utenkelig at et land som har møtt slik motgang har beholdt smilet og pågangsmotet i alle disse årene. Castro må være en meget spesiell leder som har klart å være en torn i øyet på USA, og maktet å stå imot presset, og i tillegg bygge opp et gratis helsevesen og gratis skolegang fra førskole til universitet!
Alt dette var utenkelig før 1959 selv om pengene den gang flommet i det private.
Men så har de heller ikke som USA over 700 militærbaser i 130 land heller.
UNESCO satte opp utdanningskriterier i 2002 for Latin-Amerika som Cuba klarte allerede tretti år før. I utkant-Norge finnes det nesten ingen norskutdannede leger. Kanskje vi har noe å lære?
Jeg innrømmer ærlig at jeg beundrer cubanerne.
I 2001 sa Wolfensohn i Verdensbanken at: ”Cuba gjør en strålende jobb innen helse og utdanning, og jeg synes ikke det er pinlig å innrømme det.”
Det pinlige var at de ikke hadde støttet Cuba med en peso etter 1960.
Bartenderen smilte og fylte glasset mitt. Jeg pekte på bildet på veggen og stirret spørrende på han. Han smilte og sa at gitaristen kommer snart. Det var ikke det jeg mente, men pytt. Jeg er ikke så god i fingerspråk. Ett par øl senere kom gitaristen. Han var sikkert 75 år. Men du verden han kunne spille. Jeg pekte på bildet og stirret spørrende igjen. Bartenderen nikket ivrig og vinket på gitaristen og pekte på meg og på bildet. Gitaristen smilte og bukket erbødig mot bildet. ”Jose`Marti”, sa han og gikk tilbake på plassen sin. Ja visst, tenkte jeg beskjemmet. Det burde jeg ha skjønt. Frigjøringshelten og dikteren.
Jeg bestilte en øl til og kikket på klokken. Det var ikke hver dag hjemme en har fire pils og to rom før tre på ettermiddagen.
For en velvære!
Like etterpå begynte gitaristen på en sang som virket veldig kjent. Mange begynte å synge med. Guantanamera, guajira guantanamera, sang de mens bartenderen pekte på bildet og gitaristen smilte.
Jeg tenkte på fotballsanger og pubturer i Norge.
Da skjønte jeg det. Jose Marti hadde skrevet sangen om piken fra Guantanamo. Jeg løftet glasset og sang skjærende med.
Dumme meg!
En blir lett revet med som skårunge på Cuba.
Jeg filosoferte videre over sangen mens jeg ruslet nedover gaten etter å ha gitt noen peso til gitaristen. Hvorfor jeg alltid fikk dårlig samvittighet etter å ha gitt noen penger ante jeg ikke. Det stemte bare ikke! Fikk alltid en slik ovenfra og nedad følelse av det!
Jasså! Salige Jose var kanskje forelsket i en liten dame fra Guantanamo?
118 kvadratkilometer med ståltråd, minefelt og storpolitikkens bitre ironi. En Gulag leir skapt av USA som gir hundrevis av fremtidsløse selvmordsbombere mening med døden.
Jose hadde i hvert fall snudd seg i graven viss han hadde visst hva som foregikk der nå.
Hvordan så hun ut? Hadde hun nettingstrømper? Eller lakkerte velstelte negler?
Menn med bart liker korte skjørt, og Jose hadde bart. En virkelig stor en. Da hadde hun i hvertfall korte skjørt.
Da passet det jo med nettingstrømper.
Men neglene, de var jeg litt usikker på.
http://karstenkarstensens.blogspot.com/
Che.
09.09. - Naboer.
På den sjette dagen skapte Gud Norge, og han kommenterte til Gabriel:
- Jeg gir dem høye, vakre fjell, glitrende innsjøer fulle av abbor og ørret, vidstrakte skoger med elg, rådyr, hare og storfugl, midnattssol og nordlys. Så gir jeg dem en varm havstrøm slik at de får et godt klima, og et rikt fiske. Jeg gir dem også en overflod av olje, så innbyggerne kan leve i overflod. Jeg skal kalle landet Norge, og innbyggerne nordmenn.
Gabriel kommenterer tilbake:
- Synes du ikke at du er svært sjenerøs mot disse nordmennene ?
- Bare vent til du får se hva slags naboer de får !
¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤¤
En mann kom inn til en lege med to blå øyne, og en golfkølle
tvinnet rundt halsen. Naturligvis spør legen hvordan dette har
skjedd.
_ Jeg var ute og spilte en rolig runde golf med min kone, da
hun slo et feilslag langt ut på et jorde hvor noen kuer gikk
og beitet.
- Vi gikk rundt på jordet og lette, da jeg syntes jeg skimtet
noe hvitt i enden av en ku, det var golfballen som satt fast der,
og det var da jeg gjorde min store feil.
- Jeg løftet halen på kua, og ropte til min kone:
- Denne ser akkurat ut som din !
"""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""
Ola døde og kom til Helvete. Han var på kanten av desperasjon da han kom i snakk med en smådjevel.
Hvorfor ser du så nedslått ut ??, spør djevelen.
Det er da opplagt. Jeg har kommet til Helvete !
Det er da ikke så galt. I virkeligheten har vi mye moro her.
Jaså, for eksempel ??
Liker du å ta en drink ??
Hvem gjør ikke det ??
Da vil du elske mandager. Hver mandag kan du drikke hva du vil, og så mye du vil. Vi har et enormt utvalg. Du trenger aldri å bekymre deg om å bli syk. Husk at du alt er død.?
Det høres flott ut.?
Liker du å røyke ??
Ola var storrøyker, og sa: Ja, selvfølgelig.
Da vil du like tirsdager også. Det er røykedagen. Du kan røyke hva du vil, sigarer og sigaretter fra hele verden, og du trenger aldri å være bekymret for helsa. Husk at du alt er død.
Liker du å spise godt.
Ola, som var i godt hold, elsket å spise godt.
Da vil du sette pris på onsdag. Da kan du velge mellom all slags retter. Du kan spise så mye du vil uten å tenke på kalorier eller hjerteinfarkt. Du er allerede død.?
Ola begynte å bli i bedre humør. Helvete hørtes ganske bra ut.
Er du homoseksuell ??
Nei.?
Oi ! Da vil du hate torsdager.
08.09. - Loose Change 2E - En konspirasjonsteori om angrepet mot USA
Her finner du en interessant filmatisert konspirasjonsteori om angrepet mot WTC 9 september.
http://www.loosechange911.com/
20.08. - CD-RW.
Kjøpte to pakker med CDèr som er overskrivbare. Etter å ha spillt inn musikk var det ikke mulig å bruke dem i steroanlegget. Har brukt andre vanlige CDer med godt resultat og ikke hatt problemer.
Noen gode råd???
Che.
03.08. - Å eie sine øyeblikk.
Da jeg var på Cuba hadde jeg mange gyllne stunder som vil leve i minnet mitt til jeg blir mett av dager, og trolig litt til.
Ett av de mest spesielle var da vi hadde middag ute på Castillien med lav sol og ett yrende liv i vårkvelden.
Det var ikke bare summingen av stemmer i skumringen, og lydene fra trærne som gjorde stemningen så spesiell, men også det vemodige i at slike øyeblikk kun er øyeblikk og er der og da!
Da vi satt der kom jeg til å tenke på da jeg for noen år siden kom jeg kjørende fra Stavanger å veg hjem etter endt arbeidsøkt på 14 dager. Bilen knurret og gikk, ett par kuldegrader ute og det gnistret i brøytekantene.
Plutselig var det der. Det gyllne øyeblikket. Den svake pianokonserten i radioen, gud vet av hvem og hvilken, sammen med månen som hang gnistrende klar over åsen lenger fremme, gjorde at alt stemte. Jeg stoppet bilen og satt dørgende stille. Alt blei plutselig magisk.
Det var som om noe skjedde, eller falt på plass, og en sildrende, gjenkjennende følelse gikk gjennom kroppen.
Det er rart, men det er noen områder som ikke lar seg forandre eller modernisere. Ikke bønn, vennskap, meditasjon, erotikk eller kjærlighet kan styres av tiden.
Ikke de gyllne øyeblikk heller.
De kan ikke effektiviseres, men er mest harmonisk og givende i langsomhet.
I det siste året har jeg bevisst prøvd å senke tempoet og leve litt langsommere.
Ikke bare fordi jeg har hatt ett heseblesende liv og knapt med tid, men fordi jeg noen ganger har lyst til å sette meg ned med en god bok og bare lese i stillhet.
Det har vært veldig vanskelig. Jeg klarte ikke å konsentrere meg nok om det som sto på sidene. Hodet var fullt av andre tanker, og stoffet gikk meg hus forbi. Det er som om dagens flimmersamfunn har smittet tankene mine.
Vi blir i dag truffet av en overveldende nyhetsstrøm som virker mer bedøvende enn opplysende. Alle skal ha ens oppmerksomhet, og vi beskytter oss selv ved å heve terskelen for sanseinntrykk.
Det er naturlig.
Den heseblesende nyhetsstrømmen og fragmenteringen av nyheter er på en måte psykisk stressende og fratar oss muligheten til å sette oss inn i stoffet og tenke gjennom det.
Det blir ett slags informasjonshelvete.
I fjor sa jeg opp avisen i ren protest. Delene fløyt over hele huset, og i tillegg tøt det ut livsfjern og intetsigende reklame som hadde ett mål; å få meg til å bruke mere tid på å bruke mere penger.
Nå har jeg en avis, men den kommer en gang i uken.
Og den er ikke fragmentert.
Hva er det vi vil oppnå med dette jaget og mangelen på ro og ettertanke?
Jeg har ikke noe entydig svar, men vi prøver å være de fullkomne og gjøre og mestre alt på en gang, og når vi kommer til kort og møter veggen, blir sykefravær omgjort til et etisk og moralsk problem, og bruk av rettigheter sett på som snylting.
Børsen kan ikke være ”all time high” hele tiden, og det kan heller ikke menneskene.
Mennesket av i dag blir sett på som en resurs som er lett å skifte ut. Det har liten egenverdi og har egenskaper som en maskin, og vi godtar lett at noen mennesker er mer verd enn andre.
Til og med i reklamen for mineralvann sies det at kroppen er ett maskineri som går best på rent vann. Ikke at den er en organisme med følelser, intellekt, sanser og sårbarhet for påkjenninger utenfra.
Henger du ikke med, er du ingenting.
Sykdom og helse er blitt en vare som det er viktig å få omsatt. Noen ganger virker det som om det er et sunt, vellykket flertall som blir grådigere og grådigere på bekostning av de arbeidsløse, syke og fattige. Eller som en kjent sosialmedisiner sier: ”De som utgjør tapernes brøkdel av vinnernes samfunn”. Vi får at taperens juks er umoral, og vinnerens er beundringsverdig.
Varme, trygghet, omsorg og raushet gir oss ett lekende og spennende samfunn med færre tapere og lettere å leve for vinnerne.
Siden jeg bestemte meg for å leve litt langsommere har jeg blitt mer oppmerksom på det å ha tid til ettertanke, og ikke mestre alt.
Bare noe.
Noen ganger er det nok å sitte med en kopp kaffe på altanen og kjenne duften av ferske rundstykker.
Å ha tid til å eie sine øyeblikk.
http://karstenkarstensens.blogspot.com/
Che.
